Barrierer for oljevern

Oppsamling av olje skal skje så nært kilden som mulig.

Oljesøl skal ikke nå land

Norsk oljeindustri legger mye ressurser og innsats ned i å forhindre utslipp.

Hvis et uhell likevel skulle skje vil det fokuseres på bekjempelse av utslippet så nært kilden som mulig. Dette er viktig for å bekjempe oljeforurensing raskt og effektivt, samt forhindre at et utslipp skal kunne nå land.

Det er viktig å påpeke oljeutslipp fra offshore-installasjoner på norsk sokkel aldri har truffet land.

Ansvar for oljevernberedskap

  • NOFO har ansvar for oljesøl fra offshoreinstallasjoner som treffer havoverflaten.
  • Operatørene er ansvarlige for det som skjer om bord på plattformen og det som skjer i brønnen.
  • Kystverket er ansvarlig ved skipsrelaterte hendelser, men NOFO bistår ofte ved slike hendelser, og har et nært og godt samarbeid med Kystverket og andre kommunale og private oljevernaktører. 

NOFO har fire barrierer som inngår i oljevernberedskapsplanen dersom uhellet like vel skulle være ute

Barrierer:

  • Barriere 1: Bekjempelse nær kilden
  • Barriere 2: Bekjempelse langs drivbanen for et utslipp
  • Barriere 3: Bekjempelse i kystsonen
  • Barriere 4: Oppsamling av olje i strandsonen

 

Barriere 1 - Bekjempelse nær kilden

Hvis et utslipp skulle skje, vil beredskapen om bord og i nærheten av plattformen trå i kraft. Det finnes alltid beredskapfartøy i umiddelbar nærhet, samt helikopterressurser. Beredskapsfartøyet er utstyrt med oljevernutstyr i tråd med norsk standard. Fartøyet vil være i stand til å iverksette skadebegrensende tiltak umiddelbart, i form av utsetting av havgående lenser og opptaksutstyr.

Parallelt med dette iverksetter operatøren, i samarbeid med myndighetene og NOFO mobilisering av neste sikkerhetsbarriere.

Innen norsk oljevern har det i løpet av de siste årene skjedd store forbedringer innen fjernmåling av et oljeutslipp. Ved hjelp av infrarøde kameraer og oljedetekterende radarsystemer kan et oljeflak følges både i dårlig sikt og mørke.

Det finnes også små bøyer som sender ut satelittsignaler. Disse kan settes ut i oljeflaket, slik at drivbanen som følge av strøm og vind kan overvåkes nøyaktig. I tillegg til dette utarbeides drivbaneberegninger med støtte fra fagmiljøer i beredskap.

Barriere 2 - Bekjempelse langs drivbanen for et utslipp

Disse forbedringene gjør at arbeidet med å samle opp olje ute på havet, før det når land, er blitt mer effektivt og nøyaktig. Samtidig er det også blitt utviklet nye og bedre lensesystemer og oljeopptakere, som har høyere effektivitet. I hovedsak benyttes samme type havgående oppsamlingssystemer i barriere 1 og 2.

Barriere 3 - Bekjempelse i kystsonen

I en beredskapssituasjon vil man alltid ha fokus på å sette inn ressurser også nærmere land, i tilfelle noe av oljen skulle slippe gjennom barriere 1 eller 2.
Innen kystnær beredskap har det også skjedd moderniseringer og forbedringer de siste årene. Utstyrsdepotene er blitt flere og de har fått mer moderne og effektivt utstyr. Opplæringen innen oljevern for de Interkommunale utvalgene mot akutt forurensning (IUA) er blitt systematisert og styrket gjennom Norges Brannskole - i nært samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, NOFO og oljeindustrien.

En av nyvinningene er bruk av lensesystemer og opptaksutstyr som kan betjenes av mindre fartøy. Dette har åpnet for samarbeid med kystfiskerne.

Barriere 4 - Oppsamling av olje i strandsonen

Hvis olje når land vil man gå inn i to faser: en akutt fase og en langsiktig fase.

I akuttfasen blir det satt inn egne innsatsgrupper for strandsonen. Konseptet er utviklet som følge av Goliat-utbyggingen i Barentshavet, og innebærer blant annet etablering av nye utstyrsdepoter for strandsoneberedskap og beredskapsordning i samarbeid med den lokale fiskeflåten.

Avansert utstyr og gode rutiner

Oljevernberedskapen bygges opp over lang tid før et oljefelt blir etablert. Alle konsekvensanalyser og planlegging av et utbyggingsprosjekt har fokus på helse, miljø og sikkerhet. Både ved leteboring og i produksjon etableres det en rekke sikkerhetsbarrierer både under og over havoverflaten.

Teknisk avansert utstyr og flere sikkerhetsbarrierer, i form av automatiske varslingssystemer, mekaniske innretninger og skadebegrensning, sørger for at man tidlig får indikasjoner dersom noe skulle være galt, og at nødvendige tiltak kan iverksettes.

Med NOFOs fastlagte prosedyrer og høy kompetanse hos operatørene ligger alt til rette for at et utslipp ikke skal kunne skje. Historien viser også, heldigvis, at uhell svært sjelden forekommer. Men fordi et stort utslipp vil kunne få dramatiske konsekvenser, er det bygget opp en rekke sikkerhetsbarrierer fra produksjonsinnretningen og inn mot land.